2002
Smarthusteknologi - større spredning, flere kommuner og mer kommunikasjon
I prosjektet studerer vi prosesser omkring indroduksjon av smarthusteknologi i kommuner for å avdekke suksessfaktorer og flaskehalser som flere bør kjenne til ved innføring av smarthusteknologi.
Bakgrunn
Prosjektet "Studie av status i bruken av og erfaringer med smarthus i pleie- og omsorgstjenesten" ble gjennomført av Nasjonalt senter for telemedisin og Deltasenteret i perioden 010901 - 310102. Prosjektet avdekket flere utfordringer som må utdypes. Det er behov for å øke bevisstheten omkring anvendelse av smarthus i pleie- og omsorgstjenesten, slik at teknologien blir bedre kjent og
tilgjengelig for de som har behov for den. Smarthusteknologi anvendes i dag i flere kommuner. Spesielt i forbindelse med bygging av omsorgsboliger og sykehjem etableres infrastruktur og funksjoner som skal muliggjøre smarthusløsninger. Det kan se ut som at det er en del kommuner som ikke har klart å utnytte smarthusteknologi fullt ut. Hvorfor lykkes noen kommuner med dette, og andre ikke? Ved å studere prosesser omkring introduksjon av smarthusteknologi i kommunene, vil det være mulig å identifisere suksessfaktorer og flaskehalser som flere bør kjenne til ved innføring av smarthusteknologi.
Formål
Det overordnede målet for prosjektet er å forstå og formidle de prosessene som leder til god utnyttelse av smarthusteknologi. Det er også et overordnet mål å gi flest mulig brukere
tilgang på den teknologien som best dekker deres behov.
Mål
- Kunnskap om utvalgte kommuner og prosesser som har
ledet til gode erfaringer med smarthusteknologi.
- Kunnskap om utvalgte kommuner og prosesser som ikke
har ledet til gode erfaringer med smarthusteknologi.
- Beskrivelse av utvalgte kommuners integrering av data
til og fra smarthus med kommunikasjonsløsninger forøvrig i helsevesenet.
- Kunnskap og informasjon om smarthusteknologi skal være tilgjengelig for
kommunene.
Utdyping av målene:
- I mål en vil vi identifisere minimum fire kommuner
som har gode erfaringer med smarthusteknologi. De ulike kommunenes erfaringer
vil beskrives i lys av kommunenes forutsetninger slik som økonomi, bemanning,
ledelse, infrastruktur, størrelse og andre relevante parametrer. Også aktuelle
prosesser i innføringen av smarthusteknologi i kommunene vil bli beskrevet.
Brukernes og de ansattes ståsted og erfaringer vil bli belyst faktorer som
livskvalitet, selvstendighet, jobbtilfredsstillelse, jus og etikk. Et sentralt
spørsmål er: Hva er suksessfaktorene?
- I mål to vil vi identifisere minimum fire kommuner
som ikke har gode erfaringer med smarthusteknologi. Her vil den samme type
faktorer og prosesser som i mål en bli beskrevet, med fokus på kommuner som
har hatt problemer med innføring av smarthusteknologi. Dette innebærer blant
annet beskrivelse av barrierer i arbeidet med god utnyttelse av
smarthusteknologi. Et sentralt spørsmål er: Hva hindret god utnyttelse av
teknologien?
- I mål tre vil vi beskrive utvalgte kommuners integrering av data til og
fra smarthus med kommunikasjonsløsninger forøvrig i helsevesenet. Her kan
man ikke kvantifisere et minimum antall kommuner på grunn av usikkerhet om
hvor mange som har gode kommunikasjonsløsninger per i dag. Dette målet vil
derfor være noe mer teoretisk i rapporteringen. Det er et essensielt krav for
framtida, at smarthusteknologi i omsorgsboliger og i enkeltstående boliger,
har gode, standardiserte kommunikasjonsløsninger til helsevesenet. Faktorer
som datastandarder, kommunikasjonsstandarder, telemedisin, involverte parter,
sikkerhet, brukervennlighet, med flere, vil bli arbeidet med i prosjektet. Et
sentralt spørsmål er: Hvordan tilnærme seg en integrasjon av data til og fra
smarthus med øvrige IKT og telemedisinske systemer på en best mulig
måte?
Mål en, to og tre vil ha fokus på prosessene og erfaringen
i kommunene. Alle kommunene vil beholde full anonymitet gjennom hele
prosjektet, og i alle leveranser.
- I mål fire vil vi jobbe for at kunnskap og informasjon om
smarthusteknologi skal være tilgjengelig for kommunene. Informasjonen som blir
samlet i prosjektet vil organiseres slik at den er relevant for ulike
målgrupper; kommuner uten erfaringer, kommuner med gode erfaringer, kommuner
med dårlige erfaringer, politikere, helsepersonell, teknikere og brukere.
Informasjonen vil være tilgjengelig i elektronisk format.
Leveranser
- Arbeidsseminar med representanter fra kommuner,
leverandører, brukere og samarbeidspartnere.
- Prosjektrapport med forslag om tiltak som bedre
utnyttelsen av smarthusteknologi.
- Elektronisk materiale med informasjon tilpasset ulike
målgrupper.
Prosjektpartnere
Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom NST og Deltasenteret (sosial- og helsedirektoratet).
Prosjektperiode
Prosjektet ble påbegynt i september 2002 og pågikk frem til 1. oktober 2003.
Kontaktperson
Kai Vidar Falao (er sluttet på NST).