Kirkenes: telemedisinens morgenfugler

Det er 20 års forskjell på disse to hudkameraene. Det merkes både i størrelse, vekt og bildekvalitet.

I 1989 startet et fireårig prosjekt, der målet var å finne ut av hvordan ny teknologi kunne brukes til å bedre helsetilbudet til de som bodde i vårt største og mest uveisomme fylke.

Kunne man redusere behovet for å reise? Er det i praksis mulig å gi spesialisthjelp på avstand? Spørsmålene stod i kø...

Telemedisinsk lekegrind

Det var med andre ord ei slags lekegrind som ble etablert, for prosjektet som ble drevet av Teledirektoratets forskningsavdeling tok i bruk telematikk, videokonferanse, på en rekke ulike områder for å avdekke hvor stort potensiale dette hadde.

Møter ble holdt på videokonferanse, det gikk ukentlig undervisning mellom Regionsykehuset i Tromsø og sykehusene i Kirkenes og etterhvert Hammerfest. Og patologer i Tromsø analyserte vevsprøver fra Kirkenes på direkten - mens pasienten lå på operasjonsbordet.

- Det var en prøve-og-feile periode. I løpet av de fire årene skulle vi teste hva som hadde livets rett av ulike tjenester, forteller Johan B. Siira. Han har jobbet med telemedisin helt siden den første starten for tjue år siden.

I tillegg vurderte hudleger i Tromsø utslettene til Varanger-væringene, og psykiatrien prøvde ut hvordan pasientkonsultasjoner på direktesending fungerte i forhold til vanlige samtaler over bordet. Det var en hektisk og spennende periode, og prosjektet tiltrakk seg nysgjerrige delegasjoner fra både Canada, Belgia og Grønland. Til og med fransk TV2 dukket opp med reportere og kamerafolk i 1991.

2009 - et halvt tusen sendinger i året

- Etter at prosjektet ble avsluttet i 1992 gikk de fleste tjenestene over i rutinedrift, selv om behovet for telepatologi forsvant da sykehuset i Kirkenes ikke lenger skulle utføre slike kirurgiske inngrep, fortsetter Siira.

Møter, undervisning fra Tromsø og til og med intervjuer til ledige stillinger kjøres nå jevnlig på videokonferanse. Siira forteller det ble omtrent 600 sendinger i 2008. Fortsatt ringer legene og sykepleierne i Kirkenes over video til spesialistene på Universitetssykehuset i Tromsø, og én gang i uka møtes hudspesialist og allmenlege med pasient på videolinjene til helsenettet for å diagnostisere hudlidelser og sette i gang behandling.

- Jeg tror ikke det har vært regna på hva vi sparer, men at det er en nettogevinst er jeg ikke i tvil om. Vi har i alle fall hatt stor nytte og glede av disse tjenestene, forteller Siira avslutningsvis.