Gevinster av telemedisin

Mange pasienter fraktes hver dag til og fra sykehuset med taxi. Det er mye å spare på å redusere slike kostnader ved bruk av telemedisin. Foto: Rune Stoltz Berthinussen.

- Telemedisin kan være både samfunnsøkonomisk lønnsom og gi kvalitative gevinster i den offentlige helsetjenesten, konkluderer forskere fra NORUT samfunnsforskning og Nasjonalt senter for telemedisin i en studie fra 2006; Gevinster av norsk telemedisin.

Dokumenterte gevinster

Færre sykehusinnleggelser, tidsbesparelser for helsepersonell og reduserte reisekostnader er blant gevinstene forskerne fant i denne studien. Gevinster ved innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) og meldingsutveksling kan være mindre dobbeltarbeid og feil. Ressurser frigjøres og rutinene blir enklere samt at kommunikasjonen går raskere.

Ifølge NST-forskerne Elin Johnsen og Elin Breivik er resultatene som fremkommer i rapporten kun basert på dokumenterte studier.

- Det er imidlertid ikke det samme som å si at det ikke finnes flere potensielle fordeler ved bruk av telemedisin og e-helse. Disse har bare ikke blitt dokumentert ennå.

- Vi har gjennomgått tilgjengelig dokumentasjon, både om tjenester i rutinedrift og tidsavgrensete prosjekter, og framstiller resultatene av gjennomgangen i rapporten vår, opplyser prosjektleder Elin Johnsen ved NST.

Økonomisk evaluering

Hovedformålet med økonomiske evalueringer er å finne ut om nye måter å levere helsetjeneste på kan gi befolkningen et bedre helsetilbud gjennom å gjøre begrensede helseressurser mer tilgjengelig for befolkningen. Økonomisk evaluering gjøres ved at man sammenlikner og analyser minst to ulike måter å levere helsetjenesten på (f.eks et tradisjonelt møte mellom lege og pasient på sykehus - og et møte hvor lege og pasient møtes ved bruk av telemedisinsk utstyr på avstand).

Man identifiserer og vurderer verdier og sammenligner konsekvensene av ulike måter å yte helsetjenesten på samt måler kostnader og konsekvenser. Denne type informasjon kan hjelpe helsemyndighetene med å prioritere i en sektor med begrensede ressurser.

De fleste økonomiske evalueringer som hittil er gjennomført har sammenliknet kostnader ved bruk av telemedisin med kostnader ved konvensjonelle måter å levere helsetjenesten på. Gevinstene har vært avgrenset til sparte reisekostnader. Reisekostnader vil variere med avstand til helsesenter og sykehus. Dette fører til at økonomisk forskning omkring bruk av telemedisin er svært situasjonsavhengig. Resultatene kan knapt generaliseres og sammenlignes fra en telemedisinsk situasjon til en annen.

Det er utarbeidet økonomiske analyser av flere telemedisinske tjenester i Nord-Norge. Noen tjenester gir beviselig økonomisk gevinst, men andre gjør det ikke. En teleradiologitjeneste, en øre-nese-hals tjeneste (Bergmo, 1997) og en hudtjeneste (Bergmo, 2000) gir økonomisk gevinst.

En teleradiologitjeneste mellom fastlege på Otta og Sykehuset Innlandet i Lillehammer er funnet økonomisk lønnsom fordi pasientvolumet og reisekostnadene er store samtidig som det er knyttet lave investeringskostader til tjenesten (Johansen et al, 2004). En annen teleradiologitjeneste analysert i en scenariostudie endte opp med motsatt konklusjon  (Halvorsen et al, 1997). Denne studien fant ikke tjenesten økonomisk lønnsom på grunn av høye investeringskostnader.

Bruk av teledialyse ved en lokal dialyseenhet er også blitt evaluert (Rumpsfeld et al, 2005). Denne tjenesten var kostbar og ikke økonomisk lønnsom sammenliknet med alternativ metode, en ambulerende nefrolog fra Universitetssykehuset til lokalsykehuset. Men teledialyse var likevel til stor fordel for pasientene. Man unngikk oppfølgingsreiser til Universitetssykehuset og man erfarte at dialogen mellom pasient og legespesialist ble bedre.

Rimelige telemedisinske tjenester ved bruk av stillbilder og lyd som sendes elektronisk kan være økonomisk lønnsomt for helsesenter i distriktene (Bergmo et al, 2004).

Dette avhenger imidlertid av pasientvolum og reiseavstand til spesialisthelsetjenesten. Opptak av hjertelyd på barn hvor det er mistanke om ”feil” med hjertet på grunn av unormal lyd, kan sendes elektronisk til spesialist for vurdering. Dette er imidlertid en så sjelden tilstand hos barn at tjenesten ikke har nok volum til at den kan sies å være økonomisk lønnsom. Bruk av stillbilder til hudkonsultasjoner kan derimot være økonomisk lønnsomt i distriktene dersom pasientvolumet er stort og man kan spare reisekostnader (Bergmo et al, 2000).

Henvisninger og epikriser kan sendes elektronisk. En studie av elektronisk meldingsutveksling viser at økonomisk lønnsomhet er avhengig av at helsevesenet benytter mulighetene som ligger i elektronisk meldingsutveksling. Jo flere meldinger som sendes elektronisk, jo større vil den økonomiske gevinsten være (Aanesen et al, 2006).

Om telemedisinske tjenester er økonomisk lønnsomme avhenger av ulike situasjonsspesifikke situasjoner. Det viktigste er imidlertid pasientvolumet. Andre ting som investeringskostnader og andre kostnader tilknyttet tjenesten samt avstand mellom lokalt helsesenter og spesialisthelsetjenesten (sykehus) vil også influere på resultatet. Avgjørelser om man skal implementere telemedisin basert på økonomiske argumenter må gjøres i et lokalt perspektiv.

Det er mange ytre faktorer som spiller inn når det gjelder å hente ut gevinster ved bruk av telemedisin. Det kan være at tjenestene gir gevinst til et firma eller kommune, mens de samme tjenestene ikke gir samme gevinster i et annet firma eller kommune. Det kan ha sammenheng med geografiske faktorer, innbyggertall eller lignende. Dette er faktorer som vanskelig lar seg kontrollere, og dermed kan gi forskjellig utslag.

Et utvalg av økonomiske analyser av telemedisinske tjenester som er utført i Norge:

• Aanesen M, Moilanen M, Olsen F, Jacobsen H. Samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk meldingsutveksling i norsk sektor. Sosial- og helsedirektoratet, 11/2006
• Johnsen E, Breivik E. Myrvang R, Olsen F. Gevinster av norsk telemedisin. En gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon. NST-rapport 04-2006
• Randers J.: Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter (24.03.06). 2006
• Breivik E: Økonomisk evaluering av EPJ og mobile enheter i Vindafjord kommune. NST-rapport 06-2005
• Norum J, Bruland ØS, Spanne O, Bergmo T, Green T, Olsen DR, Olsen JH, Sjaaeng EE, Burkow TM. Telemedicine in radiotherapy: a study exploring remote treatment planning, supervision and economics. Journal of Telemedicine and Telecare, 125: p. 245-250, 2005
• Pedersen M, et al., Teleradiologisk oppfølging av pasienter behandlet med stengraft i aorta. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 125(1): p. 1362-4, 2005
• Rumpsfeld M, Arild E, Norum J, Breivik E. Telemedicine in haemodialysis: a university department and two remote satellites linked together as one common workplace. Journal of Telemedicine and Telecare, (11): p. 250-255, 2005
• Abelsen B , Olsen F., Lønnsomhetsanalyse av tre telemedisinske tjenester. Rapport nr 12/2004, NORUT Samfunnsforskning AS, 2004
• Bergmo T, Dahl LB, and Hasvold T.: Er overføring av hjertebilyder via e-post kostnadsbesparende? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(6): p. 785-7, 2004
• Johansen I , Breivik E. Er teleradiologi i primærhelsetjenesten kostnadseffektivt? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(19): p. 2490-2, 2004
• Moilanen M, Olsen F: Elektronisk henvisning - lønnsomhetsanalyse. NORUT Samfunnsforskning AS, rapport nr 06/2004
• Nilsen LL,  Breivik E.: “Nettbasert høreapparatjustering”. En evaluering og kartlegging av økonomiske, sosiale og organisatoriske betingelser for tilfredsstillende bruk av tjenesten, NST-rapport 07-2004
• Bjørvig S, Johansen M,  Fossen K: An economic analysis of screening for diabetic retinopathy. Journal of Telemedicine and Telecare, (8): p. 32-35, 2002
• Bergmo T: A cost-minimization analysis of a realtime teledermatology service in northern Norway. Journal of Telemedicine and Telecare, (6): p. 273-277, 2000
• Bergmo T, Breivik E,  Pedersen S: Vil bruk av stillbildehenvisninger være kostnadsbesparende? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 120: p. 1777-80, 2000
• Kristiansen IS, Poulsen PB. Milliardbesparelser ved telemedisin – tro eller faktum? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 19/2000
• Bergmo TS. An economic analysis of teleconsultation in otorhinolaryngology, Journal of Telemedicine and Telecare. 1997;3(4):194-9
• Halvorsen PA, Kristiansen IS. Er teleradiologi i primærhelsetjenesten kostnadsbesparende? En analyse basert på bruk av røntgenundersøkelser i Alta kommune Tidsskrift for Den norske lægeforening, 117: p. 1611-15, 1997
• Bergmo TS. An economic analysis of teleradiology versus a visiting radiologist service. Journal of Telemedicine and Telecare. 1996;2(3):136-42

Kontaktpersoner

Har du spørsmål om gevinster eller økonomiske analyser ved innføring av telemedisin kan du kontakte våre spesialrådgivere, Trine Bergmo, telefon 480 03 565 eller Elin Breivik, telefon. 481 54 808.