Får ikke skrive til legen via nettet

Per Egil Kummervold forsvarte sin avhandling om elektronisk kommunikasjon mellom pasient og lege. (Foto: Jan Fredrik Frantzen, NST)

Beregninger viser at 100.000 elektroniske meldinger kommer til å gå mellom pasienter og leger i løpet av 2009. Antallet meldinger har økt jevnt i løpet av de siste årene, men det er fortsatt svært mange som ikke har mulighet til å ta kontakt med legen sin via nettet.

Per Egil Kummervold ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) forsvarte 22. mai sin doktoravhandling, der temaet er hvordan pasienter bruker internett for å kommunisere med helsevesenet.

Der konstaterer han at det har tatt lengre tid enn ventet å få i stand løsninger som gjør at pasienter kan snakke med legen sin over nettet.

I sin prøveforelesning gjorde Kummervold rede for hvilke fordeler og ulemper ulike aktører opplever i forbindelse med elektronisk meldingsutveksling.

Tid til refleksjon og presise formuleringer

Pasientene er generelt svært positive, og ser en rekke fordeler med å kunne skrive til legen sin, viser resultater fra prosjektet PasientLink.

Mange har nok opplevd å komme ut fra et legekontor og ergre seg over alt man glemte å si. Og hva var det egentlig legen svarte? Det er heller ikke alltid enkelt å huske i en litt stresset situasjon.

Pasientene som deltok i PasientLink-prosjektet påpekte  også at noe av det viktigste med å kommunisere med legen sin over nettet, var muligheten formulere spørsmål og bekymringer i ro og mak. Deretter fikk de et skriftlig svar som de kunne reflektere over, og lese flere ganger dersom de ønsket det.

- Mange pasienter syntes også at det ble enklere å ta opp vanskelige emner på denne måten, sier Kummervold.

Pasientene syntes også det var verdifullt å kunne skrive til legen når de måtte ønske, også utenom kontortid – og de slapp å sitte i lange telefonkøer.

Legene er proppen i systemet

Legene, derimot, ser faren for at slik kommunikasjon skal føre til ubetalt ekstraarbeid, og pasienter som ikke kommer innom legekontoret for å legge igjen penger.

Dermed kvier de seg for å legge til rette for elektroniske meldinger.

- De ser ikke de store fordelene med slike systemer, og dermed er de ikke villige til å kjempe dem fram, sier Kummervold.

Han tror at myndighetene må komme på banen og legge press på legestanden dersom utviklingen skal gå raskere.

Heller i innboksen enn på venterommet

Legene i prosjektet så at det fra et pasientperspektiv var lettvint og greit å kunne skrive til legen sin – men de lurte om det ville bli for lett for pasientene å ta kontakt med legen. Noen var bekymret for at enkelte krevende pasienter skulle bruke tjenestene alt for mye, og oversvømme innboksen med meldinger.

Andre syntes det kunne være like greit – og påpekte at enkelte alltid vil overforbruke helsetjenester, uansett hvordan tjenesten er utformet.

- Jeg vil heller ha slike pasienter i innboksen min enn på venterommet mitt, som en av legene uttalte.