Telefonrevolusjon

Legene ved sykehusene i Norge har lommene fulle av telefoner. Det blir det snart slutt på, for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin har utviklet et system som kommer til å revolusjonere legenes telefonihverdag.

NSTs nyutviklede prototype forenkler og forbedrer det som allerede er i bruk. Gradvis byttes hver enkelt av dagens brukerenheter ut med multifunksjonelle smarttelefoner. Den opprinnelige plattformen beholdes mens man parallelt går over til et mer moderne og brukervennlig system.

Du trenger bare én

I noen tilfeller går leger rundt på sykehuset med opp til fem mobile enheter i lommene sine: sykehusets trådløse telefon, vaktmobil, vaktpersonsøker, privat mobil og privat personsøker.

 – Med denne teknologien kommer legene bare til å trenge én enhet. Når telefonen står på lydløs, fungerer den som en personsøker, ellers innehar smarttelefonen alle de funksjonene som legen i dag må ha fem apparater for å dekke, sier Terje Solvoll, forsker ved NST og utvikleren av systemet.

Han forklarer videre at systemet tar i bruk programvare hvor telefonen slår seg av eller på lydløs avhengig av rom og situasjon som legen befinner seg i.

PhD-student Terje Solvoll ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin revolusjonerer sykehusenes kommunikasjonssystem. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Til allmenn nytte

Terje Solvoll har gjennom hele prosjektperioden hatt mastergradsstudenter fra europeiske universiteter og høyskoler med på utviklingen. Denne våren 2011 var nummer fire og fem i rekken, Lorenzo Gironi fra Universitá degli Studi di Milano-Bicocca og Alain Giordanengo fra EXIA.CESI Toulouse, med i utviklingsarbeidet.

Solvoll selv er utdannet Cand. Scient i informatikk, og er i avslutningen av sin PhD med planlagt innlevering høsten 2011.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets store program for IKT, VERDIKT.

Smitteovervåkning: er det noe som går, doktor?

Det symptombaserte smitteovervåkningssystemet, SNOW, kan varsle sykdomsutbrudd på et tidligere stadium enn et system basert på laboratoriediagnoser.

SNOW gjør det mulig å utveksle smittedata mellom primærleger i et område, og samle inn data automatisk og raskt varsle den lokale primærhelsetjenesten.

Giardia i drikkevannet

Et eksempel på at laboratoriene bruker for lang tid er giardiautbruddet i Bergen i 2004. Tusenvis av innbyggere ble eksponert for giardiabakterien gjennom drikkevannet, og ble syke, men laboratoriet testet ikke for akkurat denne bakterien. Det tok derfor lang tid før man fant frem til smittekilden.

SNOW lar oss raskt se hvordan smittsomme sykdommer øker i omfang, kvantitativt og geografisk.

Snow prosjektet utviklingsteam. Fv. Gustav Bellika, Lars Ilebrekke, Taridzo Chomutare, Per Atle Bakkevoll, Erlend Bønes. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Først i Norge

Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved UNN er det første laboratoriet i landet som publiserer sine funn gjennom SNOW.

- Målet vårt er at informasjonen skal bli så bra at den er nyttig i legenes daglige kliniske virksomhet, sier Gunnar Skov Simonsen, avdelingsleder ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern på UNN.

Med SNOW kan fastlegene daglig få oppdatert informasjon om smittsomme sykdommer. Systemet gir også varsler om uvanlige hendelser for smittsomme sykdommer.

SNOW åpner for at alle mikrobiologilaboratorier i Norge skal få publisere anonyme mikrobiologiske data gjennom systemet.

Prosjektet er støttet av Helse Nords Forskningsprogram for helsetjenesteforskning, samhandling og telemedisin og Norges Forskningsråd gjennom SFI’et Tromsø Telemedice Laboratory.