Telemedisin i Nordvest-Russland:

Det naturligste i verden - del 2

1,4 millioner mennesker, 38 byer. 4000 landsbyer. Hundrevis av kilometer til nærmeste sykehus. Dårlige veier, store myrområder og elver. Hadde det ikke vært lurt å knytte dette området sammen ved å bruke telemedisin?
Med mobile telemedisin-enheter kunne legene måle puls og oksygennivået i blodet til pasienter ute i felten. Dataene sendte de videre til spesialister for vurdering. Foto: Nasjonalt senter for telemedisin.
I del 1 av ”Det naturligste i verden” fortalte vi om telekonsultasjoner gjorde at langt flere pasienter kunne behandles lokalt. Her fortsetter historien om telemedisin i Nordvest-Russland…

Enkelt system reddet liv

Og det reddet liv. Helt i starten av prosjektperioden i 1996 ble det nye systemet stilt på prøve. Datteren til sjefen for garnisonen på Novaja Semlja fikk svangerskapsforgiftning og skulle sendes til Arkhangelsk med fly. Men der var det så dårlig vær at de ikke kunne lande, så de måte fly til den lille byen Kotlas, syv hundre kilometer sør for Arkhangelsk by, der de egentlig skulle lande.

- Legene ved sykehuset i Kotlas sendte inn bilder og gjennomførte konsultasjoner med spesialistene i Arkhangelsk flere ganger daglig mens hun var kritisk syk. Det gjorde at hun kom seg gjennom svangerskapsforgiftninga og gjennomførte fødselen på vanlig måte uten komplikasjoner, forteller Bye videre.

Antallet konsultasjoner steg jevnlig utover i prosjektperioden. Ett år etter prosjektstarten ble det gjennomført 56 telekonsultasjoner mellom 3 telemedisin-stasjoner. Men antallet konsultasjoner bare økte ettersom nettverket ble bygd ut og dataprogrammene ble bedre.

Bruken øker fortsatt

I 2004, tre år etter at prosjektet var ferdig, var antallet telekonsultasjoner steget til 245 i året. Og i samme perioden økte antall stillbilder som ble sendt fra distriktene og inn til Arkhangelsk fra 272 til 1127.

Og denne trenden fortsetter. Ved utgangen av 2006 – 10 år etter prosjektstarten og fem år etter at det ble avsluttet fra norsk side - var det bygd ut 24 telemedisinske stasjoner i regionen. Antallet telekonsultasjoner hadde da økt til 387 i året. Hele nettverket utviklet sin egen framdrift, og de russiske legene brukte systemet på andre måter enn de norske prosjektdeltakerne i utgangspunktet ikke hadde lagt opp til.

I tillegg akutte og livstruende situasjoner ble nettverket også brukt til å sende bilder av diabetessår fra distriktene inn til Arkhangelsk. Resultatet var at de forhindret en rekke amputasjoner ved å justere insulindosene på bakgrunn av bildene som ble sendt til spesialistene.

- I det hele tatt var terskelen veldig lav hos de russiske legene for å ta i bruk telemedisin. De store avstandene, de dårlige veiene og den elendige økonomien i Russland på 1990-tallet gjorde dette til et naturlig valg for dem. Og nå bygger og driver de altså nettverket videre på egen hånd, avslutter Bye.

Vil du vite mer om telemedisin i Nordvest-Russland?

Ta kontakt med Svetlana Manankova Bye på telefon 905 18 326 eller epost svetlana.manankova.bye@telemed.no


Referanse

“Telemedicine in practice in Arkhangelsk region, Russia: from a blank page to routine operation”. Svetlana M. Bye, Nasjonalt senter for telemedisin og Andrei Manankov, Arkhangelsk Regional Telemedical Centre. International Journal of Circumpolar Health 66:4, 2007, s. 335-350.
Article last updated: 2008.02.08

<<